Sony Ericsson G900

Sony Ericsson lanserte søndag kveld med brask og bram en rekke nye telefoner. Blant disse var det to nye telefoner beregnet på krevende proffbrukere med behov for det ypperste innen nyttefunksjoner. Den ene av dem er G900.

Sony Ericsson har lenge stilt svakt i proffsegmentet. Mens Nokia har lansert S60-telefoner beregnet på folk med dress og travel jobb i drøssevis, har Sony Ericsson nøyd seg med P-serien, som til nå knapt har tatt markedsandeler fra den finske giganten. Nå har pipen fått en annen låt.

G900 kommer nemlig Nokias varslede trykkfølsomme bølge i forkjøpet. Utstyrt med trykkfølsomme skjermer, fokus på nyttefunksjoner og Symbian UIQ er G900 en interessant telefon å få med seg.

G900 har et ganske ulikt design fra Sony Ericssons tidligere Symbian-modeller. Telefonen er knapt større enn de fleste vanlige mobiltelefoner, og minner litt om Nokias 3230 i utseende, størrelse og utforming. Med målene 10,6 x 4,9 x 1,3 cm og en vekt på 99 gram, er nok G900 en telefon de færreste vil klage over å ha på innerlommen.

Tastene er rimelig standard i utformingen, , men du har egne snarveiknapper for å gå rett til notatblokken og innboksen. Selve styretastene er flyttet opp rett under skjermen, der de benytter seg av telefonens berøringsfølsomme skjerm for å spare plass.

Skjermen er rimelig stor og lysskarp. 2,4 tommer er ikke like mye å juble for som et år siden, men det holder til de nyttefunksjonene telefonen byr på. Oppløsningen på 240 x 320 punkter er heller ikke noe å skrive hjem om, men vi syns skjermen er noenlunde skarp.

Ser du på ikonene som ligger på skrivebordet, så er det første møte med G-seriens spesialitet: Snarveier til det meste av nyttefunksjoner. Her kommer du til samtaleloggen, meldingsinnboksen, kalenderen og kontaktlisten i tillegg til hovedmenyen med ett enkelt trykk.

Hovedmenyen er rimelig lik den i vanlige Sony Ericsson-telefoner, UIQ-systemet til tross. Menyene kommer i en matrise på 3 x 3 ikoner, med meldinger i midten, innstillinger nede på siden og morofunksjoner oppe til høyre.

Visittkortleseren er ikke mindre interessant. Denne bruker enkelt og greit kameraet til å ta bilder av visittkort,for så å fylle ut informasjonen i de kategoriene telefonen antar de hører hjemme i. Legg merke til antar, vårt testeksemplar bommet nemlig rimelig stygt på våre forsøk.

I tillegg til nyttepakken, støttes telefonen opp av både Wi-Fi, Bluetooth 2.0 med A2DP og en batterilevetid vi sjelden ser maken til: 12 timer taletid eller 380 timer hviletid.